Widerøe holder Norge samlet

Innenlandsreiser har alltid vært en utfordring i Norge. Vi har et langstrakt og utilgjengelig terreng, og selv om avstandene er små i luftlinje, kan byer og tettsteder være separert av dype fjorder og ruvende fjell.

I 1934, da Viggo Widerøe startet sitt flyselskap, hadde Norge fortsatt et veinett som var laget for hest og kjerre. Bergensbanen hadde eksistert i 25 år, men landet var fremdeles oppstykket og preget av lange avstander. Sjøveien var for mange den mest praktiske reisemåten. Det er først gjennom de siste hundre årene at infrastrukturen har blitt forbedret med toglinjer, motorveier, tunneller og flere titalls flyplasser.

• Les også: Viggo Widerøe – det store eventyret begynner (del 1 av 2)

– Norges infrastruktur som vi kjenner den, med broer og tunneler, kom ikke på plass før på 60- og tildels 70-tallet. Landet var mye mer fragmentert før, sier historiker Dag Hundstad ved Universitetet i Agder.

Han har blant annet skrevet om hvordan Norge ble bundet sammen på Universitetet i Oslos nye historieportal, Norgeshistorie.no.

– Båttrafikken var viktig, mens flytrafikken i denne sammenhengen var veldig revolusjonerende, sier han.

WIDERØE SOM POSTBUD OG AMBULANSE

Fra starten av var posten en viktig kunde for Widerøe. Uten Widerøes fly – ingen fersk post. Rollen som luftambulanse var også viktig de første årene.

Etter hvert som flyselskapet ekspanderte like før krigen, ble transport av materiell en viktig del av driften. Tonnevis med materialer og sprengstoff ble surret fast til sjøflyenes flottører, og flydd opp til høyfjellet, der det skulle bygges kraftverk.
 

MED PROPELLENE MOT DISTRIKTENE

Men stadig mer skulle selskapet satse på passasjerer – og, ikke minst: vende propellene ut mot distriktene. Det var der Widerøe fant sitt kall.

– Det er klart at Widerøe har en helt sentral rolle i å binde deler av landet sammen. De er en livsnerve i distriktsnorge. Først og fremst i vest og i nord, der landet er delt av fjorder og lange avstander, sier historiker Dag Hundstad.

• Les også: Luftpioneren som bandt Norge sammen (del 2 av 2)

I starten landet flyene på vannet. Det skulle gå mange år før det ble bygget landingsstriper i distriktene.

– Det var først og fremst landbasert transport som økte i etterkrigstiden, sier Hundstad.

Parallellt vokste også flytrafikken – spesielt i nord. Nye flyplasser kom til på 60- og 70-tallet. Konsekvensen var at andelen av innenlands persontransport med fly mer enn doblet seg, ifølge tall fra Store norske leksikon: fra 2,9 prosent i 1975 til 6,5 prosent i 1995.

Mange forbinder fortsatt Widerøe med de karakteristiske, grønnstripede Twin Otter-flyene som trafikkerte distriktsflyplassene gjennom 32 år – som på bildet ovenfor. På 90-tallet ble disse faset ut og erstattet først med Dash 7, og så Dash 8-fly fra Bombardier.

Flåten består i dag av 41 fly, alle av typen Bombardier Dash-8 turbopropell, i ulike varianter: 20 Dash-8 100, tre Dash-8 Q200, syv Dash-8 300 og elleve Dash-8 Q400. De minste har 39 seter, de største dobbelt så mange.

450 daglige avganger fra 42 flyplasser

Til sammen tar Widerøe til vingene omtrent 450 ganger om dagen, fra 42 norske flyplasser, fordelt over hele landet. Både kommersielle flyvninger og ruter på anbud fra Staten. Mange passasjerer forteller at det er Widerøe som gjør det mulig for dem å bli boende der de vil, eller å drive forretning utenom de største byene.